B-mennesker finner inspirasjonen nå

Har jeg først begynt, så har jeg begynt..

Sitter nå og ser på NRK hvor det går et program, vet ikke hva det heter, men det er folk som fikser og trikser på alle mulige steder på kroppen sin. Nå har det virkelig gått opp for meg hvor forandret jeg virkelig er. Alt jeg har vært igjennom de siste årene har gått sterkt innpå meg, og nå vil du kanskje høre min mening om plastisk kirurgi og lignende.
Vel, det er enkelt. Jeg "bryr meg ikke. Klarere: Jeg selv, i hvert fall i dag, kunne aldri tenke meg å gå igjennom noe slikt. Er vel ganske fornøyd med meg selv, og når jeg føler noe er feil, går jeg en tur, gjør noe med det, trener, you name it. Personlig sliter jeg vel mer med hjernen min enn kroppen min, og selv om jeg kunne vært mye penere, tynnere, høyere osv. føler jeg ikke det hadde passet meg. Dette du ser av meg, er meg. Meg, og bare meg. Å gå rundt med en 16 år gammel vagina, eller hender, som 31 åring blir helt feil. Det er ikke naturlig. Ja, du skjønner kanskje at jeg liker det naturlig. Jeg har hatt piercing, en kort stund nå, tok den ut for en ukes tid siden. Noen ganger liker jeg å bruke litt sminke, andre ganger ikke i det hele tatt. Men å gjøre noe med meg selv som ikke kan tilbakestilles, er en skummel tanke og jeg vil ikke utsette meg selv for noe sånt.
Og hvor kommer "jeg er åpen" inn i bildet? Vel, jeg syns det er kult at noen har kløyvet tungen sin, jeg syns det er pent med jenter som har brystinplantater, og når folk skiller seg ut, eller bare følger mengden.. -vel, da er det dem uansett. Om du velger å være lik noen andre eller helt unik fra alle andre så er du fortsatt deg. Og ikke misforstå; jeg liker jenter som er tynne med små, nesten flate, pupper. Det er søtt, og det passer. Store jenter med store pupper og stor rumpe. Fordi det passer. Uskyldige gutter med rocke-sveis, gangstere med store klær, sosser med bakoversveis fulle av voks, heavy folk i sort og nagler. Jeg syns det er kult, så lenge du gjør det fordi de selv vil det.
Jeg tror ikke anorektikere lar være å spise fordi de vil at andre skal syns de er tynne. Hvis de gjør det, er de ikke anorektikere, men oppmerksomhetssyke folk som trenger hjelp (ikke negativt; det er virkelig trist! en psykolog kan hjelpe deg på en veldig trygg, god og sikker måte). Som sagt har jeg vært igjennom en del, og de fleste ville kanskje ikke tro jeg har hatt det vanskelig. Personlig driter jeg i hva de mener, for de har absolutt ikke hatt riktig innsikt i livet mitt. Jeg har klart meg gjennom det, men enda ikke helt "frisk".
Jeg er så langt fra perfekt som mulig, men jeg jobber hele tiden med de små tingene så jeg selv skal føle meg bedre. De som liker meg, liker meg. De som ikke gjør det, holder seg unna.

To gode bøker, to gode filmer; i ferien skal jeg kose meg, her får du listen.
-Lemony Snicket; den onde greven, bok 11, den grusomme grotten
-Tor Edvin Dahl/Lars Elling; en fremmed i huset
-Pulp fiction
-Interview with the vampire

En fremmed i huset er så absolutt en bok jeg vil anbefale. Min sære smak er kanskje ikke like godt likt av alle, men jeg har nå lest den fem ganger, og gleder meg til å lese den igjen. God natt, take care.