torsdag 10. september 2009

Vikinger

Når du hører ordet viking, tenker du med det samme på nordmenn eller Norden generelt. Grunnen til dette er at vi gjennom hele vårt liv gradvis har blitt fortalt og instuert i hvordan vi engang var et slikt fryktet og makabert folk. Selv vet jeg ikke hvorfor vi nordmenn har en slik slevdyrkelse når det kommer til akkurat dette, kanskje noen rett og slett liker å tenke på seg selv som noe litt større her i verden.

Fakta er at historien aldri må bli glemt, for å unngå at det gjentar seg. Hvorfor ombestemte vi oss plutselig? Hva er det egentlig som skiller nordmenn fra tyskere egentlig? Ikke mye, vil jeg si. Vi har begge en like blodig historie bak oss. Hvordan har det seg at vi vil bli husket som de brutale krigerne vi var? Jeg tror neppe noen ville likt å få besøk av en helvgal fotballfan med hjelm og sverd, ja, hele pakka, en sen kveld -men fremdeles er det dette bildet vi vil ha av landet vårt når vi får besøk av stakkarslige og uvitende turister (...).


I den moderne verden er ikke vikinger like tøffe som de var før.

Vikingtiden symboliserer en blodig epoke i historien, og da finner jeg det veldig merkelig at vi som lever i dag kan tenke på oss selv som mennesker som levde på den tiden. Uhørt! Kanskje vi burde asosiere oss selv med noe mer saklig, som f.eks. politikk. Norge er et av de landene i Norden som fikk gjennomgå Hitler, og det er kanskje derfor vi, i motsetning til Sverige, ikke har så veldig "brune partier". Dette er jo også grunnet historien til landet, men samtidig en ting vi finner i dag. Jeg syns nok selv at folk skal dra til Norge og tenke at dette er et flott land med valgfrihet og ytringsfrihet, og frihet generelt, enn å tenke på oss som uoppdaterte wannabe-vikinger.


Fott fjord i Geiranger. Mange mener at dette er hva man bør huske fra Norge.