The day after tomorrow

Dette er langt, men forteller mye.

Nå skal jeg fortelle dere noe, dere som ikke vet det fra før. Tredje juledag i år er det akkurat to år siden ste-faren min døde. Vel, egentlig var han ikke ste-faren min, men faren til lillebroren min, og det er bare enklere å si det istedet for "Odd Jan". Jeg så virkelig på han som mer enn bare faren til broren min, og Odd Jan var altså navnet. Han var en av de beste menneskene vi vet om, kanskje det aller beste. Han tenkte kun på andre rundt han, satte aldri seg selv først. Virkelig et godt forbilde for meg. Det finnes ikke nok gode ord i verden for å beskrive han eller alt han gjorde for oss. Vi var alltid på ferier sammen, spesiellt sommerferien og julen/vinteren. Vi dro ofte til Oslo, men for to år siden spurte de meg om jeg ville dra til utlandet. Forslaget var først på Egypt, men det endte med at jeg kom det beste forslaget; nemlig London. Nå har det seg sånn at jeg elsker alt ved England, og London er en utrolig flott by.

Tiden her skurrer litt i hodet mitt. Etter det som skjedde tok det faktisk flere måneder før jeg fikk tidsbegrep tilbake i systemet. Men jeg mener å huske at vi pakket opp alle gavene, hadde en god middag, spiste dessert og koste oss. Jeg tror også jeg tok en liten gåtur sammen med Cecilie, og vi gikk innom Ask for å hilse på. Det var en ganske så koselig juleaften som for alltid vil bli husket. Dagen etter dro vi til flyplassen, og noen timer etterpå hadde vi landet i London. Det er ved dette tidspunkt også nevnbart at min oldefar hadde dødd, 102 år gammel, noen uker før. Uansett; vi fant hotellet, men vi hadde fått helt feil rom, det stinket røyk der så de ble veldig irriterte og byttet over til det andre hotellet som lå rett over gaten. Dette andre hotellet var igrunn mye finere, så det gikk helt greit for Daniel og meg.

Vi fikk fint installert oss på de to rommene, slappet litt av, spist middag.. Det som skjedde her er bare veldig tåkete, men jeg husker vi gikk på Hamleys, en random converse-shop, innom de tusen gatebutikkene opp og ned, over alt. Og så, dagen etter vi kom, vi gikk til Madame Tussauds for å se, men det var alt for lang kø. Vi spiste belgiske vafler med masse varm, flytende sjokolade. Det var en veldig fin dag. VI gikk tilbake til hotellet, mamma og Odd Jan tok et bad på hvert sitt rom, Daniel og jeg satt også på hvert vårt rom og bare slappet av. Så kommer Daniel løpende inn.. Han sier Odd Jan har falt eller noe, han hørte bare et dunk. Døra var låst. Vi fikk ikke kontakt med han. Ringe til resepsjonen, folk kom. Ambulanse kom. Politimenn kom, de snakket med oss. Jeg kan huske jeg satt i trappa og en politimann kom bort til meg, fortalte om da hans egen far døde da han var ung. Alt var bare ord, jeg fikk ikke med meg noe.

Etter det var alt så fjernt. Det første jeg gjør er å ringe pappa og fortelle alt sammen. Ti minutter senere ringer han meg opp igjen og forteller han er på vei til flyplassen. Han kom i ti-tiden. Akkurat det husker jeg fordi han sendte melding rett før han gikk på flytet, at det første flytet fra Oslo var i London rundt ti. Så klokken var vel åtte eller noe, for vi ventet lenge. Selv om tiden sto stille, var det ganske lenge. De ansatte på hotellet var så snille mot oss. Jeg vet det er hel ubetydelig, men det første de gjorde var å gi oss et nytt rom; suiten som lå ved siden av vårt rom. De kom også opp flere ganger om dagen for å spørre hvoran det gikk med oss, og om vi ville ha noe. Om vi kom ned i resepsjonen eller hadde tenkt oss ut, ville de gjerne følge oss. Det var spesiellt én mann der, jeg husker ikke hva han heter, men en veldig grei fyr var det. Vi gikk gjennom London, kom til et lite tivoli, det var helt tomt inni meg, husker hvordan jeg bare satt tungt på plast-hesten som gikk rundt og rundt fire-fem ganger. Kanskje mer, kanskje mindre. Så gikk vi tilbake.

Det som skjer etter dette er helt ute av mitt hode. Men jeg vet at det nesten ikke går en dag uten at tankene streifer innom Odd Jan, ikke alltid det som skjedde, men bare at jeg håper han har det bra. Håper han alltid vil være rundt oss -dere skjønner hva jeg mener.. Odd Jan Ødegård; vi savner deg hver dag.

En natt på internett

Jeg sitter i stuen og surfer nettet, kanskje ikke så ulikt den vanlige meg, og det aner meg at jeg snart må komme over noe helt patetisk, noe som virkelig vil å irritasjonsnivået mitt til å stige. Så sannelig hadde jeg rett, og det jeg ser på nå er bare helt bak mål, spør du meg. Jeg klarer bare ikke beskrive det, du får heller lese:

"De er nemlig bare to av mange som skal ha tatt i bruk «The Butt Bra», rumpe-BH-en."

Det er nemlig ikke temaet "BUTT BRA" som fanget min oppmerksomhet; snarere det faktum at de babler. Ja, babler. "bare to av mange"? Hallo, folkens! To av mange, sier du det altså? Blir rett og slett oppgitt av VG nå, jeg skjønner bare ikke setningen. Det hadde kanskje vært bedre med noe som "vi har bare hørt om to tilfeller..", men istedet velger de å tro at ingen legger merke til det. Jeg vet jeg selv ikke er noen perfekt skriver, ikke er jeg spesiellt god, såpass vet jeg. Men skriver jeg for et magasin? Nei, det gjør jeg ikke. Så hvorfor lage en latterlig setning, uten å rette den før den publiseres, så mange tusen skal lese den og kanskje oppdage den samme "feilen" som jeg nettopp gjorde? Jeg tipper svaret er for å selge. Ikke alle, utrolig nok, legger merke til at det står "to av mange", og oppfatter det som en slags statistikk, og statistikkene sier at flertallet tar en statistikk veldig seriøst.. Ironisk nok.
Nok en gang har jeg fått muligheten til å kritisere vg, men nå er det kanskje på tide å legge seg. God natt.
(And keep in mind; det er bare min mening.)


Kilde: VG Nett om Slanking

Ingen kaller Johnny Bravo en feiging!

Jeg sitter i sofaen og irriterer meg grønn over hvor like Johnny Bravo og Sune er. Men så klart, Johnny Bravo er titusen ganger bedre, og jeg vet det er mange andre som syns det også (:

- wow, du reddet meg nettop fra en gruppe crazy chicks
+ Hei,du er jo Fidel Castro!
- ..nei, jeg er Luke Perry
+ Jaha, hva var det jeg sa da?

Vel, på en skala fra en til ti... er du en idiot.
Takk for meg, nå skal jeg se på det kuleste programmet sendt på tv; ed, edd 'n eddy.
Du burde skrive navnet ditt på undertøyet ditt, dobbel D. Se, jeg heter "vaskes med vann..".


forbannet være konsekvensene for et enebarn!