En øde ørken blir ganske fort og sikkert forvandlet til en travel storby som skal romme og syselsette mange tusen mennesker, hvor vil vi hen nå? Skal vi ødelegge hva som allerede er ødelagt? Vel, det kan vel ikke gjøre noen skalde.. Eller kan det kanskje det?
Skal vi ta oss tid til å tenke over hva vi gjør må vi først stoppe opp en stund i tiden. Tid er dyrt, kanskje vi ikke har råd til å tenke. Å tenke krever styrke, mot og visdom. De med penger han kanskje ikke det. For en flott fordeling; noen får penger, andre får tid, og til sist de som får hjernen. Så klart finnes det tilfeller hvor to eller tre er kombinert, men det er desverre sjeldent. Når skal vi få råd til å tenke, å leve; tenke over hva livet er? Ikke vet jeg.. Noen ganger er livet å ligge ute på årkeren og bare være 7 år igjen. Andre ganger er det å jobbe for fult i en travel butikk midt i sentrum og komme hjem til en super-fancy leilighet eid av tre unge mennesker. Livet kan til og med være en familie.. Den dagen jeg finner det ut, skal jeg si ifra.
La oss leve, la oss tenke.
Foto: Julie Isaksen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar