V for Vendetta

Jeg er lei av å bytte ut alt av navn på bloggen. Jeg gjorde det før, mange gjør det enda. Det irriterte meg nemlig at det stod "1 kommentarer", og ikke "kommentarer: 1" istedet. Jeg kunne godt byttet det, men gidder ikke. Liker det kanskje bedre sånn det er nå, både originalt og uoriginalt på samme tid. Hvorfor bytter vi på det, egentlig? For å gjøre opprør. Vi ser vi kan gjøre noe med det, så vi gjør noe med det. Sånn har det alltid vært, undommen river seg løs fra foreldrenes "gammeldagse" syn på ting, gjør sin egen greie. Når jeg da en dag sier til meg selv at "nå gidder jeg ikke bytte på det, for barnslig", blir ikke det da akkurat det samme som jeg gjorde før? -å løsrive seg fra noen eller noe. Jeg ser på det hele som en strek, en "drawn line", og den streken er midt imellom det hele. Her er åpenheten og muligheten, noe jeg mener at opprørerne; på den ene siden ungdommen, den andre voksne, til tider mangler. Begge parter begynner mitt på streken, men etterhvert blir de dratt lenger og lenger vekk fra den, mest ved å se ned på og ikke godta hverandre, tro man er bedre. Hvorfor gjør vi dette? Sikkert et like vanskelig spørsmål som "hva er meningen med livet", alle har sin oppfatning om hvorfor, umulig å svare på.

Jeg ser ingen grunn til at jeg, eller noen andre, skal være spesielle. Om alle er spesielle og unike, er du ikke da egentlig mer spesielt og unik ved å ikke være det? Vi er alle opprørere mot forskjellige ting. Men ting er ting, kun noe å ta i, skapt av en usynlig illusjon. Vi higer alle etter samme mål; forandring.

-Who are you?
-Who? Who is but the form following the function of what and what I am is a man in a mask.
-Well I can see that.
-Of course you can. I'm not questioning your powers of observation, I'm merely remarking upon the paradox of asking a masked man who he is.

Tenk litt på det, du.