The greatest day

Jeg tror det med å gifte seg henger igjen etter gamle tradisjoner. Før i tiden var det å gifte seg tidlig, få barn og være husmor noe som ble sett opp til, det var alles mål i livet. Bake de beste kakene og gå i de strammeste korsettene, det var ting folk jobbet mot å få. Før i tiden "måtte" du gifte deg, ellers var du løs. Folk stilte spørsmål ved hvorfor du var ugift. I dag skiller mange seg, de finner rett og slett ut at de ikke passer sammen alt for sent (mange har sin mening om skillsmisse, det har selv jeg, men vær så snill; bare hold kjeft, det er ikke ditt liv). Før var det mye lettere, man giftet seg med det første og beste man kom over for ikke å virke løs på noen måte, ble undertrykt på alle måter og trodde å ha egne meninger var en synd. Menn bestemte det meste som gikk ann å bestemme. Noen ganger lurer jeg på om de giftet seg rett etter de flyttet hjemmefra fordi de trengte noen til å lage mat for dem. Hvem skulle vel fôre dem da mamma ikke lenger var i nærheten? Det kunne da gå bra, man forelsket seg og levde lykkelige blablabla, eller man endte opp med å bo sammen med en dame, stikke av "på jobb" så ofte som mulig (være utro) og la hele ekteskapet baseres på en stor løgn om at man elsket hverandre. Det er sånn jeg tror det var før i tiden, en tid jeg så sannelig ikke passer inn i på akkurat den måten.
Selv kunne jeg ikke tenke meg å gifte meg, i hvert fall ikke før jeg blir 52. Jeg vil ikke ende opp med to skillsmisser, fem barn og en ny overarbeidet mann. Hvorfor gifte seg å få barn om man ikke er 110% sikker? Hvorfor gifte seg å få barn i det hele tatt?

Det ironiske med det hele er at jeg helt sikkert gifter meg før alle andre på min alder, sikkert tre ganger også! Selv om jeg hater barn får jeg sikkert noen av dem også. Det er sånne ting jeg ikke tør å tenke på, men håper innerst inne at aldri skjer. Så klart jeg vet hvorfor folk gjør slike ufattelige ting, deler alt de har, hele seg, med en annen person. Det handler om å stole på seg selv og den andre like mye, føle at du får støtte og trøst av en person som elsker deg. Menneskets mening i livet; bli forelsket, få barn, føre slekten videre. Jeg vet ikke hvorfor jeg har så sterke syn imot ekteskap og barn, men jeg tror det kanskje han ha noe med at jeg hater at folk skal si meg hva jeg skal gjøre. I gamle dager var det stygt å ikke gifte seg, i dag er det ikke sånn. Man gjør hva man føler man vil, ikke noe man føler seg tvunget til. Enkelt og greit; man må ta sjanser, hive seg ut og håpe noen tar en imot, for å komme seg videre.

Folk tenker forskjellig og folk tolker forskjellig. En tolkning av livet selv har dukket opp i flere sanger jeg har hørt i det siste. Dere har sikkert hørt dem før, men ikke tenkt over at de formidler det samme to på forskjellige måter. Disse to måtene er forskjellige fordi den ene er du selv som vet hva du skal gjøre, mens den andre er noen som forteller deg hva du skal gjøre.

NICKELBACK; IF TODAY WAS YOUR LAST DAY
If today was your last, day and tomorrow was too late,
Could you say goodbye to yesterday?
Would you live each moment like your last?
Leave old pictures in the past, donate every dime you have?
If today was your last day

SMASHING PUMPKINS; TODAY
Today is the greatest day I've never known
Can't wait for tomorrow, I might not have that long
I'll tear my heart out, before I get out

Du ser kanskje at nickelback's sang er en mer "tenk om du angrer på noe du ikke sa i går"-sang, mens smashing pumpkin har noe mer "i dag var verdens beste dag fordi det kanskje er min siste".. -hvis du skjønner. Begge sangene er å anbefale, to ganske ulike sjangere.